Fagdag om psykisk helse i skolen

Hvorfor fagdag?
Etter høstens fagdag angående flyktningkrisen ønsket vi i Pedagogstudentene å videreføre konseptet fagdag med mulighet til å belyse temaer som undervisningen i utdanningen ikke alltid dekker. Denne gangen valgte vi temaet psykisk helse i skolen. Regjeringen skriver at: «Et stort flertall av lærerne ønsker at skolen skal jobbe for å forebygge psykiske vansker og for å fremme god psykisk helse hos elevene, men mange mener de ikke har kompetanse eller tid til å følge opp elevene som sliter psykisk.  Dette kommer frem av en ny rapport om psykisk helse i skolen.» I forbindelse med dette uttaler Torbjørn R. Isaksen at – «Dersom vi skal lykkes med å forebygge psykiske lidelser må vi starte tidlig før problemene vokser seg store. Jeg mener det er behov for å styrke det forebyggende arbeidet blant barn og unge. Da er skolen en helt sentral arena, her når vi alle.»

Kort om foredragsholderne
For å belyse temaet psykisk helse i skolen hadde vi invitert Trine Lise Olsen, Jan Dørum og Helene Eng. Trine Lise Olsen er førskolelærer, komiker, skuespiller og konferansier. Hun er kjent for forestillingen «Æ har rætt» hvor det handler om  å vokse opp som barnehjemsbarn i åttitallets Finnmark, miste en far, om å miste en mor, om å miste en familie, om å finne seg selv, om å finne løsninger og om å få en ny mor når en trenger det som aller mest. Jan Dørum hadde en tøff oppvekst og begynte å ruse seg i svært ung alder. Et liv som talentfull ung idrettsutøver ble lagt i grus og han mistet så og si all skolegang. I dag arbeider han for Maritastiftelsen og holder blant annet foredrag for skoleelever, lærere og foreldre. Helene Eng arbeider for Ungsinn. Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er.

Vi i Pedagogstudentene i Tromsø er veldig takknemlig for at disse flotte foredragsholderne sa ja til å bidra på vår fagdag. Det var sterke historier vi fikk høre både fra Trine Lise og Jan, og Helene ga et informativt foredrag om hvor vi kan finne støtte til tiltak. Følgende skriver jeg litt om inntrykkene jeg fikk fra denne fagdagen. Men best av alt er å høre de snakke selv. Får du muligheten en annen gang, så anbefaler jeg at du tar deg tid til å høre på disse menneskene. Deres historier er personlige og sånn sett unike. Likevel finnes det tusener av mennesker som opplever mange av de samme tingene, og de trenger å bli sett og hørt. De trenger mennesker som kan holde rundt dem og være der når ingen andre er det. Som fremtidig lærer er det kanskje nettopp du som er denne personen. Samtidig så er du ikke først og fremst lærer, men deg selv. Disse historiene viser at alle, hver enkelt, kan utgjøre en forskjell. Det handler om å bry seg og å være et medmenneske.

Meningen med dette blogginnlegget er ikke å referere fra hele fagdagen, men jeg ønsker å dele noe av det som gjorde inntrykk på meg som tilhører og som jeg vil ta med meg videre.

Trine Lise Olsen
Det som traff meg som tilhører var måten Trine Lise fortalte på. Rett fra levra og med en god miks av både alvor og humor. I forestillingen «Æ har rett» bruker hun sin oppvekst som barn i foster- og besøkshjem. Dette var også tema i dagens foredrag. Faren døde da Trine Lise var 8 år, og hun drømte ofte om farsfiguren og hadde et savn i forhold til det. Broren døde også tidlig da han var 17 år. Moren var alenemor med to barn og familien hadde et litt ublidt rykte i bygda. Ingen andre barn fikk lov til å leke med Trine Lise og søsknene. De ble sett på som skitne. Første gang Trine Lise skulle sove over hos en venninne fikk hun ikke sove i samme rom som venninnen fordi hun var «skitten». Moren så etterhvert at hun ikke maktet situasjonen og tok avgjørelsen om å sende barna i fosterhjem. Første gang hun ble sendt i forsterhjem gledet hun seg, det var som å dra på et besøk. Dette trodde hun helt til mamma kom på besøk og hun ikke fikk være med tilbake… Hva gjør dette med et barn? Trine Lise tenkte at hun måtte være stygg siden moren ikke ville ha henne. «Jeg følte meg så stygg!» Hun drømte om å bli skuespiller, men hvordan kunne hun bli det hvis hun var stygg? Hva gjør det med et barn når man ikke føler seg elsket? Hvorfor vil ikke mammaen min kjempe for å beholde meg?

Trine Lise fortalte mange historier fra sin barndom som man skjønner at ingen barn er tjent med å oppleve. Omsorgssvikt handler ikke bare om den nære familien, men også samfunnet rundt. Barnehagen, skolen og samfunnet rundt, hvor var de? Trine Lise opplevde liten forståelse for det hun gikk igjennom. Selv om dette skjedde på 80-tallet og vi har større kunnskap i dag, er det fortsatt stor skam forbundet til det å være fosterbarn. Trine Lise påpeker som viktig at vi kan snakke med hverandre. Ta barna på alvor og forklar dem de ulike forutsetningene vi alle lever under. Trine Lises skolegang var derimot preget av en forfølgende og stemplende visking: fosterbarn! Hun husker det som en slitsom tid fordi hun prøvde å være noen hun ikke var. Hvordan ser de andre på meg, er jeg en retarded, er jeg mongo? Det ble styrende for hennes identitet og hun så på seg selv som noe negativt.

Også å bli møtt ved varme var problematisk. «De er bare snille mot meg fordi de tjener penger på meg?» «Hvorfor skal jeg være her når jeg bare blir sendt videre uansett». Trine Lise var opprørsk og var direkte slem mot fostermoren. Men fostermoren ga ikke opp, hun beholdt Trine Lise og sa hun skulle være der til hun var i alle fall 18 og at hun ønsket å være bestemor for hennes barn. Kunne Trine Lise tørre å tro på dette, kunne hun falle til ro? Da hun forsto at hun kunne stole på fostermoren fikk hun puste igjen. Hva var det fostermoren gjorde? Hun var stabil, konsekvent og ga masse kjærlighet. Betydningsfullt var det når det ble hengt opp bilde av henne i gangen: her skulle hun bli!

 

Trine Lises fortellinger ga meg en påminnelse på at barns atferd kan ha så mange ulike grunner. Det er ingen som er sånn eller sånn bare fordi de er sånn. Noe har gjort at de har blitt sånn. Jeg vil også videreformidle det Trine Lise sa om ORDETS MAKT. Hva vi sier kan ha så utrolig mye å si. Tenk bare på hvilket stempel det gir å være fosterbarn. Vi må snakke med barna om hva ulike ting er. Hva er et fosterbarn, hva er gode og dårlige handlinger, hva er min og din kropp! Barn forstår, barn skjønner. Vær bevisst på hva du sier når barn er tilstede. Ordets makt handler ikke bare om det talte ord. Barn er eksperter i å tolke kroppsspråk. Vær ærlig og ta barn og ungdom på alvor.
http://www.trineliseolsen.no/turneplan/

Jan Dørum
Jans historie har på mange måter likhetstrekk med Trine Lises. Han og hans tre søsken vokste opp i hver sine fosterhjem og under harde kår. Jan var et problembarn på skolen allerede før han begynte der: folk i bygda snakket om han, og fra sine jevngamle kompiser fikk han høre at han aldri kom til å greie seg på skolen. Det gir jo kjempeforutsetninger for en liten gutt, men dessverre hadde bygdeudyret rett.

Når man ikke er glad i skolen fant Jan ut, som mange andre gutter, at han skulle bli fotballproff. Det hadde seg nemlig slik at faren hans, som han helt til han var 10 år hadde trodd var død, var profesjonell fotballspiller på landslagsnivå. Han satset derfor knallhard på idrett og ble god i mange grener. Samtidig hadde han kompiser i andre miljøer med andre verdier og som 13-åring drakk han seg full for første gang. Selv om han hadde var svært god i idrett slet han med lavt selvbilde. Han likte seg ikke i store forsamlinger og hadde vanskelig for å snakke med folk. Med rusen forsvant alle disse problemene, og han følte for første gang i sitt liv at han mestret seg selv. Rusen ble løsningen på hans personlige problem. Dette førte til at han brukte alkohol i flere sammenhenger hvor han var nervøs. For eksempel ble han invitert på landslagssamling som 14-åring. I idretten skal du prestere. Og Jan  drakk på samlingens første dag, og det ble slutten på den lovende idrettskarrieren.

Heretter tok rusen mer og mer over. Som 14-åring prøvde han hasj for første gang, og ble fanget av rusen med det samme. Dette poengterte han i foredraget: rusen var en helt fantastisk opplevelse aller første gang han prøvde den. Det er dette som er så farlig når du er ung og bare skal prøve. Beruselsen, den fantastiske følelsen, kan gjøre deg hekta etter kun 1 blås. Og når du først er tatt av rusen skal det mye til for å komme seg ut av den igjen, og du kan gjøre handlinger du kommer til å angre på.

Jans far ønsket ikke noe forhold til sin sønn, men Jan ønsket kontakt med faren og oppsøkte han i beruset tilstand. Han ble avvist. Å bli avvist av sin egen far må være helt grusomt, det er jo faren din! Dette gjorde at Jan etter hvert opparbeidet et hat mot faren og ønsket å drepe både faren og seg selv i en alder av 17 år. Med skytevåpen banket han på farens dør… Så skjedde vendepunktet. Faren begynte å gråte da han så hva han hadde foran seg og omfavnet så sin sønn. Det var første gang i hele sitt liv at Jan opplevde fysisk kontakt, noen som klemte han.

Selv om forholdet aldri ble noe særlig godt mellom dem gjorde denne hendelsen at Jan fant ut at livet er noe mer. Han ønsket å bli rusfri. Han var innom svært mange institusjoner. Problemet var at selv om han i perioder klarte å holde seg rusfri, så var det egentlig ikke rusen som var selve problemet. Det var følelsen han hadde inni seg. Han følte seg ofte dårligere og dårligere jo lenger han gikk uten rus og hadde det ikke godt med seg selv. Men, i en alder av 26 år, ble han rusfri. Han stiftet familie og fikk barn.

I 18 år var han helt rusfri og rørte ikke alkohol en gang. Så skjedde det fatale. Han fikk kreft og lammelser i ryggen og måtte ta sterke smertestillende. På få måneder ble alt han hadde bygget opp gjennom de 18 årene brutt ned og lagt i grus og han var tilbake på kjøret og var mange ganger døden nær. Det som reddet han denne gangen var en melding fra hans 12 år gamle datter, og han klarte å komme seg ut av ruslivet igjen. Men både han og familien hadde sår som måtte leges, og sammen har de arbeidet hardt for dette. I dag bruker de av sine erfaringer til å hjelpe andre som er i samme situasjon.

Jan jobber for Maritastiftelsen, en kristen organisasjon. Og selv om han ikke brukte mye tid på dette i foredraget var han klar på at den åndelige dimensjonen han hadde oppdaget ved troen hadde vært med på å gi mening til livet hans. Men den personen som hadde gjort mest inntrykk på han var ikke Jesus, men Olaf Tufte. Etter gullet i Athen 2004 ble han spurt om hva som var hans største utfordring fram mot Beijing 2008. Tufte svarte at den største utfordringen i neste OL var: Olaf Tufte. Dette har Jan tatt med seg. Man kan skylde på oppvekst, skole, samfunn og rus. Men den som til syvende og sist må ta tak i problemet er du selv! Vi er alle ansvarlige for våre egne liv, det er vi som tar valgene!
http://www.marita.no/jan-dorum/ 

Ungsinn
Etter sterke personlige historier som satte mange tanker i sving, var det også en fin dimensjon i fagdagen og ha med oss Helene Eng fra Ungsinn. Hun ga et mer forskerblikk på det med psykisk helse i skolen. Hva er god helse, hva er psykisk helse i skolen, hvor mange barn sliter med psykisk helse, hvilke tiltak finnes og hvilke tiltak har god dokumentasjon på hvordan de fungerer? Her vil jeg rett og slett bare henvise til https://www.ungsinn.no/ som en veldig god ressurs, den sier mer enn hva jeg kan referer til her i bloggen.

Vi er glade for å ha fått arrangert denne fagdagen og takker Utdanningsforbundet og ProTed for støtte. Uten dere hadde vi ikke fått dette i boks. Tusen takk!

Skrevet av Hilde Aders

 

Reklamer

2 kommentarer om “Fagdag om psykisk helse i skolen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s